Pedagogisk basisrepertoar

Som beskrevet i min undervisningsfilosofi, har jeg selv mest erfaring med å bli undervist via  forelesning, og dette hang en stund ved i min egen undervisning. Som sagt mener jeg at forelesningen har sin funksjon, og den er ennå sentralt i min undervisning på grunnivå, men jeg forsøker å komme bort fra en form av 45 minutters monologer og over til mer aktiverende variasjoner, der spørsmål til studentene, summegrupper, meningsmålinger og quiz er noen av virkemidlene (jf. Skodvin 2016) og i noen grad Multiple Choice Questions (jf. Cook 2008). I tillegg bruker jeg musikk og filmsnutter for å variere, og i ARK-1014 er håndtering og vurdering av arkeologiske gjenstander og bruk av ulike nettbaserte databaser og kartressurser for kulturminner en integrert del av undervisningen. Forelesningen blir dermed mindre ren lytting og mer sansing på flere nivåer. 

Som de flest på universitetet benytter jeg aktivt Canvas som knutepunkt for kontakten med studentene. Jeg har diskutert med kolleger og selv vært i tvil om det er hensiktsmessig å legge ut ressurser som de powerpointene som brukes i forelesningene. En tilbakevendende innvending har vært at dette risikerer å senke deltagernivået på selve forelesningene. Erfaringer viser dog at dette ikke stemmer, ihvertfall ikke for mine forelesninger, da svært mange studenter uansett møter opp. Dette har antagelig sammenheng med at forelesningene dreier seg om mer enn det som står på powerpointen, inneholder flere aktiviteter, samt at powerpointene i liten grad inneholde tekst, men er fokusert på stikkord og illustrasjoner. De er dermed ikke særlig informative hvis man ikke har fulgt forelesningen, men fungerer mer som hjelpemidler for hukommelsen og repetisjonsverktøy.

Seminarer er også en viktig del av mitt undervisningsrepertoar, og disse kan ta ulik form. På masternivå har det vært relativt få studenter de senere årene, og mye undervisning har vært svært studentaktiv, der det er studentene som forbereder presentasjon av ulike temaer eller de artiklene vi skal diskutere. I utgangspunktet har jeg eneansvar for undervisning på flere emner, men det siste året har jeg i økende grad bedt kolleger delta når vi diskuterer temaer de er eksperter på, gjerne med utgangspunkt i deres publikasjoner. Dette for å heve nivået på undervisingen, men også for å få noe mer dynamikk enn at studentene hele tiden diskuterer meg meg og hverandre. Det må sies at dette tilskuddet har vært helt basert på frivillighet, da det ikke godskrives i noe timeregnskap eller lønnes dersom de kommer fra andre institusjoner. Jeg er derfor forbeholden til dette som en varig løsning. Til et emne høsten 2021 som jeg tidligere har løst på denne måten, vil vi derfor i stedet fordele undervisningen noe innad i lærerkollegiet.

Jeg har de siste årene vært emneansvarlig for skrivekurset ARK-2027 Bacheloroppgave i arkeologi, som i stor grad også tar form av seminarer, med vekt på å følge opp studentene prosess fra utforming av problemstilling til ferdig utformet oppgave. Her brukes videoforelesninger som første introduksjon, mens vi tar opp visse temaer i seminarene og jobber med konkrete tekster som studentene leverer inn. Det har vært en utfordring å tilpasse kursformen til et mye større kull våren 2021 og videre utforming av emnet har blitt diskutert i evalueringen av bachelorprogrammet.

På grunnivå er det relativt få seminarer i mine emner, men forelesningsrekken ARK-1013 brytes opp med materialkurs, der studentene introduseres for klassiske gjenstandstyper fra henholdsvis jernalder, middelalder og tidlig nytid gjennom direkte håndtering av materiale fra vår studiessamling. Dette har jeg organisert gjennom å gi en innføringer på videoforelesninger på forhånd og mer praktiske øvelser i selve kurset, altså en form for flipped classroom. I samme forelesningsrekke inngår også en ekskursjon i Tromsø by for å bli kjent med lokale kulturminner av ulik art. Slike utflukter er populære blant studentene, og vi arrangerer som regel ytterligere en frivillig dagstur for førsteårsstudentene til et område utenfor Tromsø med et utvalg av kulturminner (de seneste år til Trondenes/Harstad, ikke avviklet 2020). Dette har som mål å fremme det sosiale miljøet og dermed læringsmiljøet i studentgruppen, men ekskursjoner har også et stort læringspotensiale for arkeologistudenter, siden de får førstehånds erfaring med å gjenkjenne kulturminner og kulturmiljøer, og å forstå landskapet rundt seg og dets utvikling over tid. I tillegg er det velkjent at informasjon som kan knyttes til bygninger, landskap eller et rom ofte er lettere å huske pga denne assosiasjonen (jf. «Simonides-metoden»). Det ville vært fordelaktig å ha flere besøk til relevante kulturminner og landskap, men dette begrenses av tid og ressurser til de enkelte emnene, da mange undervisningstemaer ville kreve reiser ut av Tromsø.

Videoforelesninger har generelt fått større plass i mitt repertoar de siste årene. Dette har ikke så mye å gjøre med Korona, da vi har vært i den heldige situasjonen på arkeologi at mye av undervisningen har kunnet gå som normalt i undervisningsrom på universitetet, selv om den også har vært overført digitalt for de som ikke kan være til stede. Med videoforelesninger mener jeg ikke opptak av de vanlige forelesningene, selv om det også har blitt vanlig i Korona-perioden og har fått gode tilbakemeldinger fra studenter som ønsker å gå tilbake og få repetert ting. Med videoforelesninger mener jeg imidlertid kortere forelesninger om spesifikke temaer. Insentivet for å lage slike har først og fremst vært å sørge for at studentene allerede før første forelesning eller seminar har fått grunnleggende kunnskap om viktige temaer. I tillegg har jeg brukt korte videoforelsninger for å dekke opp temaer vi ikke rekker å gå gjennom på de vanlige forelesningene, slik at disse kan bli mindre heseblesende og ha mer tid til diskusjon, ettertanke og fokus på visse poenger. Det tilsvarer dermed, som nevnt over, en form for flipped classroom. Jeg opplever at dette fungerer godt, men at det må tydeliggjøres for studentene at videoforelesningene er en del av undervisningen, og hvilken hensikt de skal tjene. Jeg har også konkludert med at det kanskje i større grad er sentrale begreper og oversikter som skal formidles på denne måten i forkant av forelesningene, slik at sistnevnte kan dykke mer ned i spesifikke problemstillinger. Dette er noe jeg har implementert i undervisningen høsten 2021 og vil evaluere ved semesterslutt.

En ny utfordring ved å ta i bruk videoforelesninger i større grad, har vært universell utforming av disse. Her har jeg tatt i bruk online-verktøy for teksting, samt måttet omforme noe på innholdet for å sikre lesbarhet av både tekster og undertekster. Høsten 2021 har jeg også fått erfaring med å samarbeide med døvetolker i klasserommet, noe som fungerer fint, men som krever noe mer planlegging av undervisning for at de skal kunne forberede seg. 

Jeg har som nevnt andre steder startet en prosess for å utforme en digitalisert versjon av vårt emne ARK-1013 om jernalder og middelalder i Nord-Norge og Norden. Målet med dette er at vi skal kunne gi et distansetilbud for de som ønsker å ta et enkeltemne i arkeologi, enten for å se om dette er noe for dem eller som en faglig oppdatering for for eksempel lærere. Jeg har imidlertid også tatt sikte på at dette skal kunne fungere som en åpen MOOC for de som bare ønsker å følge emnet av nysgjerrighet. Det skal derfor tilrettelegges for et internasjonalt publikum på engelsk, noe som stiller helt andre krav til litteratur og format enn den norske versjonen som kjøres på plass på universitetet i Tromsø. Prosessen så langt har vært lærerik, og samarbeidet med Result har satt fokus på behovet for en god sammenheng mellom tydelig formulerte læringsmål og form og innhold i en slikt digitalisert emne. Jeg ser fram til å jobbe videre med dette, da jeg mener slik digitaliseringen er vitkig både for en generell demokratisering av kunnskap og offentlige målsettinger om å understøtte livslang læring.

I tillegg til de ulike undervisningsformene nevnt over, har jeg stått for veiledning av en rekke bachelor- og masterstudenter de senere årene. Jeg synes universitetskurset PED-600 Forskningsveiledning, som jeg tok 2020-2021, har vært til stor hjelp og inspirasjon med tanke på hvordan man skal gå frem for å fungere godt som veileder. Blant de viktige erkjennelsene er betydningen av god kartlegging av studentens forkunnskaper og gjensidige forventninger fra start, samt en dypere forståelse av hvilke aspekter som inngår i veiledningen, og hvordan fokus må variere mellom en praktisk, funksjonell og tekninsk tilnærming på for eksempel metodikk og for eksempel fokus på studentens evne til kritisk tenkning og selvstendighet, avhengig av studentens utgangspunkt, valgte problemstilling og hvor vedkommende er i løpet (Lee 2012).

Sett i forhold til hvilke undervisningsmetoder jeg så for meg at jeg skulle bruke i 2016, må det sies at det har vært lite fokus på MCQ og Teambased Learning (TBL, Entwistle 2009, kap. 4) så langt i min undervisningskarriere. Dette skyldes i hovedsak at disse metodene er relativt tidkrevende å planlegge for at de skal fungere optimalt, hvilket har vært vanskelig å prioritere i en oppstartsfase i jobben, der jeg har hatt ansvar for å planlegge emner helt fra scratch og forberedt opptil 30 helt nye forelesninger (á 90 min) i løpet av et semester. Jeg har nok derfor også revidert min entusiasme for metoden, som i noen sammenhenger kan fungere utmerket, men spørsmålet er om utbyttet svarer til arbeidsinnsatsen, eller om det er andre undervisnings- og læringsmetoder som kan fungere like godt. I min refleksjon kommer jeg tilbake til mine satsningsområder i årene som kommer.

Referanser

Cook, S. 2008: Writing Outstanding MCQs that Match Your Objectives: Why Keep Assessing Your Student’s Performance a Secret? SGH PROCEEDINGS 17 (3), 154-159.

Entwistle, N. 2009: Teaching for Understanding at University. Deep approaches and distinctive ways of thinking, Palgrave MacMillan, Basingstoke.

Lee, A. 2012: Successful Research Supervision – Advising Students doing Research. Routledge, London.

Skodvin, A. 2016. Fra kateter til kaos? Forelesning i forskjellige varianter. I Strømsø, H.I., Lycke, K.H. & Lauvås, P. (red.) Når læring er det viktigste: Undervisning i høyere utdanning, 141–154. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.