Refleksjon

I denne digitale mappen har jeg gått gjennom flere aspekter av min undervisningsfilosofi og praktiske tilnærming til universitetspedagogikk, slik disse har utviklet seg fra 2016 til 2021. I denne avsluttende refleksjonen vil jeg oppsummere noen hovedpunkter og skissere noen områder som jeg ønsker å videreutvikle i årene som kommer.

Jeg har beveget meg fra en ganske teoretisk forståelse av min rolle som universitetspedagog til en langt mer praktisk informert forståelse av hva dette innebærer. Jeg har løsrevet meg fra det som i begynnelsen ofte ble manusbaserte forelesninger av tradisjonell art til å formidle ut fra illustrasjoner, problemstillinger og dialog med studentene. Jeg har beveget meg i den retningen jeg ønsket i 2016, mot en mer studentaktiv undervisningsform. Jeg har imidlertid også blitt mer bevisst på sammenhengene mellom det som tilbys før og i løpet av undervisningen, og det studentene kan foreta seg etterpå, samt hvilke vurderingsform man velger. Dermed har den første fascinasjonen for metoder som Multiple Choice Questions og Teambased Learning (Cook 2008, Entwistle 2009, kap. 4) dabbet noe av, fordi disse fremstår som utilbørlig tidkrevende å forberede i forhold til hva man oppnår ved å brukes dem. I stedet har jeg fått et bredt repertoar av ulike undervisningsmetoder som kan fungere i ulike situasjoner. Jeg har også oppnådd økende faglig trygghet, noe som er avgjørende for å kunne undervise i den bredden av emner jeg har gjort, noe som delvis er et resultat av gode evalueringer.

Jeg har ønsket å videreutvikle min forelesningsteknikk videre mot mer studentaktivitet og bruk av flipped classroom. Jeg har tidligere brukt videoforelesninger til å dekke opp temaer vi ikke har hatt tid til å komme inn på i de ordinære forelesningene, men jeg så fordelene ved å snu på dette. Om studentene får tydelig beskjed om å se korte videoforlesinger om sentrale temaer og begrep før forelesningen, kan vi i stedet kan dykke ned i noen temaer og problemkomplekser som eksemplifiserer det vi skal snakke om. Jeg har de senere årene vært i forkant i bruk av podcast i forskningsformidling (Loge 2020) og ser dette som et godt alternativ hvis en introduksjon til et tema ikke krever illustrasjoner. I arkeologi er det imidlertid ofte behov for å formidle informasjon via kart og bilder.

Generelt er digitalisering noe jeg har ønsket å engasjere meg i, og da ikke bare for egne studenter i våre kull på universitetet, men også som et ledd i en generell dekomkratisering av kunnskap og som et distansetilbud som bygger opp under ønsket om at universitetene skal tilby livslang læring. Jeg har fokusert på å inkorporere flere ulike typer formative vurderingsformer og jobbet med å utforme bedre evalueringsskjemaer, slik at disse i enda større grad etterspør informasjon jeg kan bruke til å forbedre undervisningen og samtidig gir studentene best mulig anledning til å gi uttrykk for utfordringer de ønsker å påpeke.

Kurset i forskningsveiledning jeg har tatt i 2020-2021 har som nevnt vært svært inspirerende og nyttig for veiledning på alle nivåer og ledet til at jeg implementerte nye rutiner og metoder i min veiledning. Dette har jeg å fått anledning til å anvende dette på PhD-nivå som biveileder for en doktorgradsstudent i arkeologi ved UiB. Jeg har fortsatt å bruke de kunnskapene jeg tilegner meg i generell forskningsledelse, i første omgang som leder av forskningsgruppa Creating the New North i 2023, og for øyeblikket som leder av nettverksprosjektet Sammen FF - nettverk for samarbeid mellom museene for etablering av nyskapende folkeforskning. 

Når det gjelder undervisningsledelse, var jeg i 2021 leder for programstyret på arkeologi. I den sammenheng jobbet jeg med planlegging av undervisningsåret og ikke minst en evaluering av det nye bachelorprogrammet på arkeologi. Jeg opplevde at det initiererte mange nyttige diskusjoner, forespørsler om workshoper på ulike temaer og et generelt bedre samarbeid mellom de fast ansatte på avdelingen. Et konkret resultat var en avtale om halvårlige lærermøter for å skape faste møtepunkter for videre diskusjon av undervisningen.

En utfordring innenfor arkeologi, særlig på grunnivå, er at det i flere emner er vanskelig å finne gode, oppsummerende lærebøker for universitetsnivå på norsk. I motsetning til på historie, der det er en sterk tradisjon for å publisere på norsk og der det å skrive lærebøker også har en helt annen status, er arkeologi mer internasjonalt orientert og har større fokus på forskningspublisering av prosjekter og resultater enn på bredere synteser. Dette gjelder blant annet innenfor middelalderarkeologi. 

Jeg er derfor svært glad for nå å ha fått mulighet til å skrive to lærebøker. I en introduksjonsbok utgitt av Fagbokforlaget vil jeg bruke mine erfaringer fra introduksjonskurset Hva er arkeologi? for å gi potensielle og nye studenter så vel som andre interesserte en oversiktelig beskrivelse av faget og mer praktiske ting som oppgaveskriving. Jeg har sett det store behovet blant nye studenter for en slik bok, som kan gi dem knagger å henge undervisning og annen pensumlitteratur på. Det vil også gi en introduksjon til universitetsstudier, som mange nye studenter strever med å få tak på det første året. Jeg har også fått anledning til å bidra til en ny lærebok i middelalderarkeologi utgitt av Samlaget. Også her tar jeg utgangspunkt i de temaene jeg har forsket på og undervist i, med særlig vekt på nordnorske og samiske perspektiver, som lett blir glemt når oversiktsverk skal skrives.

I tiden som kommer vil mine pedagogiske innsatser i større grad være knyttet til museumsutstillinger og kommunikasjon med museets publikum. I tillegg er jeg ansvarlig for å etablere gode samarbeid med frivillige metalldetektorister som hvert år innleverer store mengder funn til KHM. I alle disse sammenhengene vil jeg dra nytte av den pedagogiske kompetansen jeg har opparbeidet meg. Samtidig vil jeg måtte oppdatere meg på ny forskning rundt spesifikt museumspedagogikk og de kompliserte aspektene ved samarbeid med bidragsytere utenfor museet. Her har jeg allerede bidratt til et nytt forskningsprogram ved KHM for det vi har valgt å kalle samskapende kunnskapsproduksjon. Et viktig mål for de tre neste årene jamfør dette programmet er å tilby kompetanseheving for alle ansatte ved museet på dette området og oppfordre til å integrere folkeforksningsperspektiver i alle deler av virksomheten når dette er relevant. 

Jeg leder også et nasjonalt museumsnettverk for folkeforskning støttet av Norges forksningsråd som skal stimulere til økt kunnskapsbasert fokus på norske museers virksomhet i denne henseende.

Jeg ser fram til å videreutvikle disse satsningene og samarbeidene i årene som kommer.

Cook, S. 2008: Writing Outstanding MCQs that Match Your Objectives: Why Keep Assessing Your Student’s Performance a Secret? SGH PROCEEDINGS 17 (3), 154-159.

Entwistle, N. 2009: Teaching for Understanding at University. Deep approaches and distinctive ways of thinking, Palgrave MacMillan, Basingstoke.

Loge, J. 2020: Slik lager forskerne egne podkaster. Intervju i Forskerforum 7. januar 2020. https://www.forskerforum.no/slik-lager-forskerne-egne-podkaster/ [sist besøkt 27. april 2021]