Vurderingsformer

Jeg er emneansvarlig for og/eller underviser på en rekke emner på bachelor- og masternivå i arkeologi og historie som anvender ulike vurderingsformer for å måle og bidra til studentenes læring.

Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdannning» og NOKUTs  «Kvalitetsområder i studieprogram» anbefaler en variasjon i vurderingsformene innen høyere utdanning, men det ikke pålagt i regelverket. Derimot er pålegger Universitets- og høyskoleloven å bruke en faglig betryggende vurderingsform, som Studietilsynsforskriften foreskriver skal være egnet for å påvise læringsutbyttet for studiet (jf. Vurdering og eksamen).

Dette vektlegger dermed summative vurderinger som viser hvor mye studenten har lært, mens det fra en pedagogisk synsvinkel kan være hensiktsmessig å fokusere like mye på formative vurderingsmetoder, som ikke bare måler et sluttresultat, men bidrar til studentenes læring. Studier viser at den eksamensformen studentene har i sikte, påvirker deres studieadferd, og at en ren summativ eksamen, som en avsluttende skoleeksamen, fører til kortsiktig pugging framfor dybdelæring (jf. Allern 2012: 1, Biggs 1991, Entwistle 2009). 

Vurderingsformen vil dermed påvirke hele læringsprosessen, og det er derfor viktig å velge en vurderingsform som på den ene siden bidrar til det læringsmålet man ønsker å oppnå, og som på den andre siden tjener det formålet man er interessert i å fremme. Derek Rowntree har definert seks funksjoner av vurderinger: 1. Seleksjon – man skal skille ut de som får studieplass etc., 2. Kvalitetskontroll – man ønsker å opprettholde en standard, 3. Motivasjon av studenter – karakteren oppmuntrer eller får dem til å skjerpe seg, 4. Tilbakemelding til studentene – den gir studenten noe å jobbe videre med, 5. Tilbakemelding til underviser – den viser om undervisningen har fungert, og/eller 6. Den forbereder studenten på arbeidslivet – gjerne en form for selvvurdering eller kontinuerlig vurdering (jf. Allern 2012).

Etter min mening er alle disse faktorene relevante når man skal velge vurderingsform, men spørsmålet er åpenbart hva som er viktigst i den sammenhengen man skal evaluere, og hva som er mest tjenelig for studentens endelige læringsutbytte. De mest anvendte eksamensformene i emnene jeg underviser i er hjemmeeksamen og mappeeksamen, mens formen på obligatoriske eller frivillige arbeidskrav har variert mer. Som emneansvarlig for ARK-1014 har jeg prøvd ut innleveringer i mer fritt reflekterende form kalt arbeidsdagdok , men det viste seg vanskelig for studentene å forholde seg til en så fri form på dette stadiet samtidig som det settes strenge formelle krav til referanser m.m. i andre emner. Dette har derfor blitt endret til mer konkrete inneleveringer av korte essay på 1-2 sider. Vi har også gjennomført obligatorisk veiledning for alle førsteårsstudentene på dette emnet. Det har vært tidskrevende, men givende for alle parter å etablere en slik nærmere kontakt, der studentene også har mulighet til å gi uttrykk for sin motivasjon, sine ambisjoner og eventuelle utfordringer.

Den mest intensive vurderingen jeg har implementert i mine emner, er oppfølgingen av studentenes progresjon i skrivekurset ARK-2027 Bachelor i arkeologi. Her er kun innlevering av prosjektbeskrivelse for bacheloroppgaven et obligatorisk arbeidskrav, men frivillige innleveringer av tekstutdrag på ulike stadier i prosessen har vist seg å være svært populære blant mange av studentene. Disse gjennomgår såkalt medstudentvurdering og blir lest av en til to medstudenter som gir muntlig tilbakemelding basert på de sjangermessige, skrivetekniske og mer metodiske poengene vi går gjennom i seminarene. I tillegg gir jeg som underviser korte tilbakemeldinger, mens de får tildelt fagveiledere som bidrar med innspill til det innholdsmessige. Jeg vektlegger å forklare studentene tydelig at medstudentvurderingen ikke bare er ment å hjelpe mottageren av vurderingen, men at avsenders læring i form av å kunne gi konstruktiv kritikk, delta i en akademisk diskusjon og ikke minst kunne sammenligne eget arbeid med andres er vel så viktig. Selv om studentene kommer til oppgaven med ulike forutsetninger, slik at enkelte kan oppleve at medstudentene ikke bidrar med så mye konkret til deres egen tekst, er tilbakemeldingene på det å lese andres tekster udelt positive. Mitt inntrykk er at dette bidrar mye til læringsprosessen fram til endelig innlevering av bacheloroppgaven.

På masternivå mener jeg man kan forvente mer av studentene i form av en egen nysgjerrighet på temaer som tas opp i de ulike emnene. I alle masteremner jeg har emneansvar for, har jeg gjennomført at studentene skriver mappeoppgaver eller hjemmeeksamen med egenvalgt tematikk og problemstillinger. Dette må de gjerne knytte til temaer i deres egen masteroppgave. Jeg opplever at studentene er svært positive til dette, da de for det første selv velger hva de skal dykke nedi og får en direkte nytte av disse dypdykkene i videre arbeid på masteren. På ARK-3026 var arbeidskravene å presentere et tema hver. Her ble det forutsatt at dette skulle være en muntlig presentasjon, da endelig eksamen også bestod av både skriftlig og muntlig eksamen. Foruten å forberede alle studentene på mange sannsynlige situasjoner i arbeidslivet, gir dette også studenter som er mer komfortable med muntlig enn skriftlig kommunikasjon mulighet til å vise sine talenter.

Generelt er ulike formative vurderinger også svært hensiktsmessige for meg som underviser, da de helt åpenbart tjener som en tilbakemelding også til til meg om hvorvidt undervisningen fungerer og studentene har forstått og tatt til seg det viktigste innholdet i emnene. 

Referanser

Allern, M. 2012: Vurdering med vekt på summativ vurdering – eksamen. Forelesningsmanuskript fra kurset Digital eksamen, UiT mars 2012.

Biggs, J. 1999. What the Student Does: Teaching for Enhanced. Higher Education & Development 18(1), 57–75.

Entwistle, N. 2009: Teaching for Understanding at University. Deep approaches and distinctive ways of thinking, Palgrave MacMillan, Basingstoke.

Vurdering og eksamen. NOKUT. https://www.nokut.no/utdanningskvalitet/kvalitetsoppsummeringer–hoyere-utdanning/vurdering/ [Sist besøkt 27. april 2021]